fredag 19. november 2010

Se min kjole - Solveig Moen Rusten

I løpet av fire dager dør dem. En av dem er Albert Hansen.

Albert blir kvalt med en klessnor hjemme i sin egen stue. Samtidig forsvinner kvinnen i leiligheten over. Når de to etterforskerne Kaare Lycke og Daniel Wirkola kjører inn i Findstad noen timer senere, kommer de til en bygd der alle vet litt om de fleste. Bruddstykker av informasjon må settes sammen for å løse gåten, men så fort etterforskerne er på sporet av noe, skjer det et nytt mord.

Dette er en helt grei, gjennomsnittlig krim. Det er en historie som skjer i nåtid, samtidig med at noe har skjedd i fortiden... En aner at dette selvfølgelig henger sammen, og vips så nøstes alle trådene opp og man har løsningen. Ok tidsfordriv, men ikke noe mer enn det.

onsdag 17. november 2010

Tvillingen - Merete Junker

"Leppene hans dro seg ut i et lite smil, men han så henne ikke i øynene. Han stirret på et eller annet usynlig i lufta mellom dem, mens han førte pistolmunningen nedover tinningen hennes, som om han tegnet et riss av henne."

Tvillingen er Merete Junkers andre bok om NRK-journalist Mette Minde. Avgangsklassen ved medielinka på den videregående skolen rystes av voldsomme hendelser denne våren. Et selvmord, et drap og en ung jente som plutselig forsvinner fra sitt hjem. Mennesker med tette bånd til hverandre og ensomme mennesker uten nettverk knyttes sammen i en knute så stram at det kan koste liv å få trådene løsnet.

Tvillingen er en mye bedre krimhistorie enn forfatterens forrige bok; "Jenta med ballongen". Handlingen i Tvillingen er ikke fullt så gjennomsiktig som i den forrige, selv om det også her er elementer som man gjennomskuer for tidlig. Avslutninger (løsningen) er derimot ganske overraskende, i hvert fall for meg (nå kan det hende jeg ikke er den fødte detektiv?) og det liker jeg ved en krimbok. Jeg ser fram til flere bøker fra Merete Junker, men da håper jeg at hun kan dempe seg i litt i forhold til den ekstremt detaljerte framstillingen av gater, hus og andre landemerker i Skien - det er kanskje veldig morsomt å lese om hvis man bor i Skien, men for alle oss andre blir det bare "sidefyll"....

lørdag 13. november 2010

Jenta med ballongen - Merete Junker

I skumringen beveger to skikkelser seg gjennom et skogholt i utkanten av Skien: en liten pike med en rød ballong, og en kvinne med en liten hund. Snart mottar alarmsentralen en melding fra kvinnen med hunden. Hun har falt stygt og trenger hjelp. Da ambulansefolkene kommer frem, finner de henne kvalt, med en punktert ballong plassert på magen. Hunden hennes er sporløst forsvunnet.
NRK-journalist Mette Mindre får gjennom sin mann opplysninger om omsendighetene rundt likfunnet. Den dreptes søster viser seg å være en barndomsvenninne av henne. Da hun i jobben som journalist også begynner å motta anonyme brev som angår den døde kvinnens arbeidsplass, føler hun ansvar for å nøste i saken på egenhånd. Det viser seg at den fredelige småbyen ulmer av fordekte sannheter. Mette Minde bestemmer seg for å trosse sin egen indre stemme og åpne dører som ingen vil hun skal åpne.

torsdag 11. november 2010

Gjennom ordene - Marie Cardinal

Hun måtte forlate mann og barn da hun var tredve, kapslet seg inn med sine psyko-somatiske lidelser. Den dag hun kommer i kontakt med psykiateren er hun på randen av selvmord. Det skjer: sammen med ham finner hun ordene som frigjør henne fra angsten. I syv år varer analysen, men resultater er intet mindre enn en gjenfødelse.

Sentralt i denne romanen (som kom i Frankrike i 1975) står jeg-personens forhold til moren. Forholdet er mer enn "personlig": Marie Cardinals skildring av det er et oppgjør med et dannelsesideal som har gyldighet langt utenfor det borgerlige, senkoloniale Frankrike. På flere plan formidler romanen innsikt i hvorledes en hel epokes verdisystem - inkarnert i moren - nedfeller seg i oppdragelsen av et barn og skaper grunnlaget for jeg-personens forvridde virkelighetsbilde.

Det dystre emnet til tross er Gjennom ordene en optimistisk bok - vàr og fin i skildringen av forholdet mellom mor og datter, men nådeløs i sin kulturkritikk. Romanen har gjort sin stillferdige gjerning i og utenfor forfatterens hjemland, den er "bevisstgjøringslitteratur" av høy rang, og har en oppgave også blant norske lesere.

Selv klarte jeg ikke å bli engasjert i boka, jeg har forsøkt å begynne på den tre-fire ganger, men kommer rett og slett ikke inn i handlingen og lar meg ikke friste til å ta den opp å lese igjen... Så selv om dette er en lesesirkelbok, så har jeg rett og slett ikke gjort hjemmeleksa mi og lest den...

Den evige fred - Arild Rein

Me er på Stortinget rett før jul i 2021. Frå drabantbyane rundt Oslo kjem det meldingar som tyder på at folk held på å gå av skaftet. Eit uhyggeleg virus skaper ein hær levande døde som spreier kaos og død der dei rykkjer fram. Statsministeren og dei folkevaldre lukker seg inne i kjellaren der likhunden Harry rapporterer til oss hva som skjer. Verda utanfor får klare seg sjølv.

Boka var delvis festlig (det er tross alt en satire) i begynnelsen, og jeg lo og koste meg med en del punkter som kan relateres til det virkelige liv og faktiske hendelser. Men så ble det liksom litt nok - forfatteren har et blomstrende språk, særlig på det seksuelle plan og det ble ærlig talt litt mye for meg (selv om jeg ikke engang er spesielt snerpete). Siste halvdel av boka ble bare skumlest.

søndag 7. november 2010

Eg er mamma. Eg skal vere god - Kjersti Kollbotn

Tove Vik er ei mamma det kokar i. Det er ein farleg miks for barna hennar.
Nådelaust, usentimentalt og rustande om ei kvinne stengt inne i morsrolla, ei medrivande berg- og dalbane som går rett i hjartet på lesaren.

Dette er ingen solskinnshistorie om morsrollen. Hovedpersonen kaller barna sine ved bokstaver, fordi det er mer bekvemmelig og fordi hun da slipper å forholde seg til dem som mennesker. Hun stikker av, lugger, roper, kjefter og stenger dem inne - alt dette samtidig som hun vet at det hun gjør er galt. En sterk historie om en virkelighet som kanskje også finnes der ute...

lørdag 6. november 2010

Mitt røde hjerte - Karita Bekkemellem

Knapt noen norske politikere har opplevd et tilsvarende sprang som Karita Bekkemellem - fra sosialkontorets campinghytte i Molde til et sete ved Kongens bord. Denne livserfaringen har gjort henne til en utypisk og uredd politiker, med omtanke for alle ofre for sosial urettferdighet. Karita skildrer ærlig og åpent oppveksten og ungdomstida, og hvordan hun mot alle odds vinner nomanisasjonskampen i Møre og Romsdag Arbeiderparti og tar plass på Stortinget i 1989. Livet som ung rikspolitiker blir ikke enkelt. Men hun gjør karriere og blir statsråd i to regjeringer.

Karita Bekkemellem er en norsk Askepott. Stortingsrepresentanten, statsråden, TV-kjendisen og nå direktøren forteller om både fornedrelse og triumf, fortvilelse og håp.

To små jenter i blått - Mary Higgins Clark

Etter behørlig å ha feiret tvillingene Kathy og Kellys treårsdag, drar foreldrene Margaret og Steve Frawley i selskap. Tvillingene har sovnet og er overlatt til barnevakten. Da Margaret senere på kvelden ikke får kontakt med barnevakten, skjønner hun at noe er forferdelig galt, og ringer politiet. De finner barnevakten kneblet og bundet, og tvillingene er borte. I et kort notat ber kidnapperne om 8 millioner dollar!

Steve Frawleys firma, et globalt investeringsselskap, bestemmer seg for å betale løsepengene. Planen er at når pengene blir levert skal foreldrene få en telefon som forteller hvor de kan finne barna. Telefonen kommer, men det er bare Kelly som er i bilen de finner parkert bak en forlatt restaurant. Sjåføren er død av et pistolskudd og etterlater seg et selvmordsbrev hvor det står at han ved et uhell tok livet av Kathy og dumpet henne i havet.

Men Margaret har en intens følelse av at Kathy fortsatt lever, og blir styrket i sin tro når Kelly kommer med utsagn som "Mamma, Kathy er veldig redd for damen. Hun vil hjem". Kelly gir også uttrykk for at søsteren er syk og ikke får den medisinen hun trenger. Politiet trekker lenge på skuldrene av teorien om at tvillingene kommuniserer med hverandre. Men etter hvert blir Kellys varsler så illevarslende at FBI blir koblet inn i jakten etter Kathy. Margaret er ikke i tvil - datteren lever, men hun er svært syk. Skal de ha noe håp om å finne henne i live, må det skje raskt. Ved siden av redselen strever Margaret med tanken om at det noe hun ikke husker. Noe som er viktig. Noe noen har sagt som kan lede henne til datteren. men hva...?

Dette er klassisk Higgins Clark-krim. Grei tidtrøyte, og en historie med driv som gjør at en ikke klarer å legge den fra seg. Ikke den mest intelligente, ei heller den mest overraskende løsningene - men likevel; det er en grunn til at damen selger så mange bøker.

onsdag 3. november 2010

Fugl Fønix - Suzanne Collins

MITT NAVN ER KATNISS EVERDEEN.
HVORFOR ER JEG IKKE DØD?
JEG SKULLE VÆRT DØD.

Katniss Everdeen, jenta som sto i brann, har overlevd. Storm har flyktet, Peeta er blitt tatt til fange av Capitol. Distrikt 13 eksisterer likevel. Nye ledere og opprørere trer frem. En revolusjon er på trappene. Da Katniss ble reddet ut av arenaen, var det tilsiktet. At hun har vært en del av revolusjonen uten å vite om det selv, er også en del av planen. Distrikt 13 har kommet fram fra skyggene og ønsker å styrte Capitol. Det virker som om alle har hatt en finger med i spillet i utarbeidelse av de detaljerte planene - bortsett fra Katniss.
For at opprører skal lykkes, må Katniss gå med på å bli en brikke i spillet og ta på seg ansvaret for utallige liv. For å klare dette, må hun skyve bort følelsene av sinne og mistro. Hun må bli opprørernes "Spottekråke" - koste hva det koste vil.